Matpause med utsikt

Helgeland August 2017

Kystriksveien Fv 17 Nordland fylke / Amt
Dag 1
En lenge etterlengtet tur skulle bli virkelighet og 13/8- 2017 legger jeg avgårde med
nytt ekvipasje, som nå skulle få vist hva de duger til. Jeg kjører ikke hele Fv 17 som
starter litt nord for Steinkjer, men har valgt fra Brønnøysund.
De første 2 dagsetapper er ikke planlagt hvor overnatting blir, men stopper når dagen
har blitt lang nok.
Turen mot nord går via Rv 3 Østerdalen som er den korteste.
https://no.wikipedia.org/wiki/Østerdalen
Østerdalen er kjent for masse skog, i hovedsak furu som blir mere åpen kontra
granskog som er tettvokst. Elg eller skogens konge som vi kaller den er det mye av
her. Det er satt opp en statue som symboliserer dette. Blank og skinnende.
Lengre opp i dalen passeres tettstedet Alvdal for nordmenn er det en kjent kunstner
som kommer herfra. Et eget senter er bygget Aukrustsenteret
https://www.aukrust.no
Etter Alvdal får jeg skilt om camping og svinger av mot Gjelten Bru Camping
http://www.gjeltenbrucamping.no
Her tar jeg plass hvor jeg slipper å koble fra cv, en enkel plass som virker helt ok for
en natt. Lite av lekeapparater eller annet som barn liker, så jeg ser for meg en stille
kveld og natt.
Kl 2130 drønner det til utenfor og der står det en stor kantklipper å durer for full
musikk. Jeg hadde lagt meg nær lokalveien og den måtte klippes seint om kvelden så
klart.
Jeg fant ingen i resepsjonen ved ankomst, der sto at om den er ubetjent, finn deg en
plass og vi kommer for å kreve plassleie senere på kvelden. Det kom ingen den
kvelden så kl 23 gikk jeg til sengs.
Neste morgen fant jeg et skriv, at på andre siden av broen var det en butikk, hvor jeg
kunne gjøre opp for meg. Det ble så gjort og spurte damen om hun trodde alle var så
ærlige, det hadde hun flere eksempler på at alle ikke er. Et slikt system har jeg ikke
erfart tidligere og bør vel ikke anbefales om man skal drive butikk Vel dem om det,
jeg sov godt den natten
Distanse km 345
Dag 2
Jeg følger vei 3 til Støren hvor E6 dukker opp og videre mot Trondheim. Da jeg
kjører inn mot byen er det store anleggsarbeider med ny innfartsveiog dertil
saktegående trafikk. Men man har da ferie og mye bra musikk på radioen, jeg slapper
av og tenker at du verden så fint det blir med ny moderne vei, plutselig er Trondheim
lagt bak og ferden går hurtig mot nord. Da ser jeg et skilt til Falstadskogen
( krigsminnesmerke ) om grusomhetene til Tyskerne under okkupasjonen.
Falstad fangeleir, av tyske okkupasjonsmyndigheter kalt SS-Strafgefangenenlager Falstad, var
en fangeleir i Ekne i tidligere Skogn kommune utenfor Levanger i Nord-Trøndelag under okkupasjonen
av Norge under andre verdenskrig. Bygningene fra 1921 var opprinnelig beregnet for Falstad
skolehjem, en statlig internatskole, men i august 1941 tok Schutzstaffel (SS) over hoveddelen av
området. Om lag 4500 mennesker fra 13 nasjoner satt her i perioden 1941–45. Flertallet var
norske politiske fanger. Fangene i leiren ble satt fri i mai 1945. Etter krigen ble Falstad i noen år brukt
som arbeidsleir for landssvikere, og senere som spesialskole. I dag er leiren et
museum, Falstadsenteret
Håper dette aldri skjer igjen, men la oss aldri glemme. Noen tanker går igjennom
hodet da bilen durer videre, hvor godt og heldige vi er som kan nyte fred og ikke
minst campingtur.
Snåsavannet dukker fram og jeg nyter synet av blikkstille vann hvor solen skinner fra
nesten skyfri himmel, du store alpakka for en herlig dag.
Da dukker stedsnavnet Grong på et skilt og dagen er lang nok, jeg svinger av til
anvist Langnes camping
http://langnescamping.no
I resepsjonen er det en ung hyggelig dame som ønsker velkommen. Hun henviser
til nedre del, nærmest lakseelven Namsen, men som hun sa det er bløtt der nede
etter en masse nedbør, så se om du finner et sted. Jeg så gjorde og finner i
utgangspunktet en fin slett gressbakke, men her var det bløtt ja. Jeg tok en runde
for om mulig finne et sted å parkere for natten
I samråd med en som var på plass i en bobil valgte vi ut et sted. Dette var litt
spennende da jeg så at det ene vognhjulet lagde dype spor. Men da var jeg på
plass om enn noe tvilsomt om jeg kom derfra neste morgen.
Distanse km 386
Dag 3
Etter litt frokost / morgenmad åpnet jeg døren for å beskue bakken om den bød
fortsatt på de omtalte vanskeligheter, og det kunne bekreftes at de var fortsatt
tilstede. Det var med visse bekymringer jeg startet bilen og forsiktig lar bilen trekke,
der spinner forhjulene så skittspruten står bakover, mindre gass og svinger litt til
andre siden, der hugger det til og hjulene får tak i kanten av grusveien, puha det
var en lettelse da bil og cv var på tørt land.
Jeg var innom vaskeplassen og spylte av skitten som dekket deler av bil og fronten
på cv.
Da var det videre mot deilige Helgeland. Været var varslet godt med sol så
strekningen som lå foran meg gledet jeg meg til
Etter noen km ligger Namsen Laksakvarium, hvor laks og ørret kan beskues.
https://namsenlaksakvarium.no
Jeg kjenner på suget etter kaffe og vurderer en stopp, men venter til stedet Trones
der jeg vet at de har gode smørbrød og slik blir det. Her ligger også en familiepark
med div dyr og campingplass.
https://familieparken.no/#/
Etter kaffe med tilbehør fortsetter turen, solen skinner fra skyfri himmel, en dag som
har så langt vært perfekt ( kan man ha det bedre ?)
Denne strekningen har endel kjedelig terreng og Kia,n får vise muskler, for nå vil
jeg se porten til Nord Norge fortest mulig. Jeg henger meg på en trailer som kjører
rimelig hurtig og kilometrene forsvinner raskt.
Endelig dukker porten opp og får parkert mellom Tyske busser og Hollendere med
caravan, som på turen forøvrig ingen Dansker her heller.
http://www.ptnn.no
Videre langs E6 og Majavatn ligger å blinker i solen ( mindre innsjø / sø ) her var
tidligere campingplass, meget populær sådan, nå er veien lagt om ( det trengtes )
og plassen er nedlagt, nå raser jeg videre på nybygd vei hvor fartsgrensen er 90
km. Tidligere var det smalt / togbane undergang hvor kun 1 kjøretøy kunne passere
ad gangen. E6 sto det på skiltet den gang også, men bygget for hest med vogn
( slik virket det i praksis ) så ny vei her er bare å applaudere.
Ca 30 min kjøring videre får jeg skilt mot Brønnøysund Rv76 denne vei har jeg aldri
kjørt og er spent på hva som kommer. Veien viser seg å være delvis smal og
svingete, med natur som delvis tar pusten fra meg.Her er jeg glad for liten og smal
ekvipasje, men du verden for opplevelse å se den ville natur og hvor folk er bosatt i
bratte fjellsider og nærmest klorer seg fast til moder jord. Man kan undres over
hvordan man kan leve på enkelte steder, her er det ikke kjøpesenter i nabolaget.
Bilen skifter til lavere gear og det stiger jevnt oppover mot fjellet. Så er toppen nådd
og der ligger snø på fjellet rundt meg, jeg svinger til en p plass for å suge inn det
fantastiske skue. NORGE MITT NORGE HVOR VAKKER DU ER er en sangtekst
som dukker fram da jeg nyter dette landskapet.
Jeg må videre og straks skal Tosentunellen passeres 5,9 km lang , belyst og god
asfalt og bredde så ingen problem. Nå begynner nedkjøringen og jeg skimter havet
dernede.
Bilen trenger drivstoff og en kort stopp i bunnen. Herfra går det raskt til planlagt
campingplass noen km utenfor Brønnøysund jeg er nå på Fv 17
Her blir jeg møtt av Anna som driver plassen, en usedvanlig camping plass med
masse utstilte figurer. Meget velstelt og rent Her det godt å være gjest og anbefales
på det varmeste
Dagens distanse 227 km
Dag 4
Jeg våkner til en skyet morgen, det er meldt regn. I dag har jeg lyst til å lage
omelett til morgenmaten, men det viser seg raskt at jeg skulle hatt med en
kyndigere person til slikt, men det gikk ned dit det skulle og tok et siste blikk ut av
vinduet på den fine plassen.
Ut på Fv 17 mot første ferje som ikke er mange km fra Mosheim camping, jeg
hadde ikke stått på ferjekaia mange minuttene så er båten der og jag kjører
ombord. Her er det igjen fordel å være liten ( under 10 mtr ) etter en kort strekning
over fjorden i gråværet, var det å kjøre til neste som varte ca 1 time ankomst Tjøtta.
Dette er dikterpresten Petter Dass sitt rike
http://www.petterdass-museet.no
Jeg kjører videre da det tykner til og regnet pisker mot frontruta. I dette været er det
kun å la bilen rulle, det frister ikke å bevege seg utenfor. I Sandnessjøen er det en
kort kaffestopp før det ruller videre mot Helgelandsbrua. Bildet forteller sitt.
Lite å se grunnet været på denne strekningen. Det var faktisk en lettelse jeg ankom
ferja, liten ventetid, deilig å komme i kafeterian og noe å bite i. Under turen så jeg
det var lysere i skydekket der fremme, og her var det håp om bedring, noe melding
på radioen hadde lovet.
Innen ankomst Nesna var det blitt mye bedre og optimismen seg innover meg.
Nesna har en fin campingplass ved havet og der tok jeg inn for natten.
Distanse 212 km inkl 3 ferjer
http://www.havblikknesna.no/index.php?id=2
Dag 5
Som varslet våknet jeg til nydelig vær, sol nesten skyfritt på morgenen. Det iste seg
å bli utover formiddagen til en skyfri og solrik dag. Veien fra Nesna og nordover går
i lange strekninger tett ved havet og tenk hvilket panorama som åpenbarte seg.
Vanskelig å beskrive hvor vakkert det er, men ber deg som leser, ta en tur dette bør
oppleves.Forhåndsbestill samme vær og eventyret ligger framfor deg.
Dagens strekning inneholder endel tuneller og 2 ferjer, hvor ferjeturen Kilboghavn –
Jektvik utmerker seg som uforglemmelig, vindstille skyfritt og sol.
Et annet høydepunkt var å se Svartisen
Svartisen er Norges nest største isbre, og dekker et areal på om lag 370 kvadratkilometer.[1] I den lille
istid på midten av 1700-tallet var Svartisen én sammenhengende isbre, men er i dag delt i to: øst- og
vestisen. Breen strekker seg gjennom kommunene Rana, Meløy og Rødøy, alle i Nordland fylke.
Svartisen ble kartlagt i 1964, og er Fastlands-Europas lavestliggende isbre, bare 20 moh. på det
laveste (per 2007). Dette gjør at breen er lett tilgjengelig som turistmål. Høyeste punkt på breen i vest
er Snøtinden, som ligger 1594 moh., og i øst er høyeste punkt Istinden med sine 1572 moh.
Navnet Svartisen kommer fra den gamle betegnelsen «Svartis», som beskriver den karakteristiske
dype blåfargen i isen, med kontrast til den hvite snøen. Ismassene viser et spekter av blåtoner, fra
transparent is, til turkis og mørkt blått.
Polarsirkelen går over søndre del av breen.
Her er det tydelig at breen har smeltet og blitt mye mindre. Bildet er tatt fra Fv 17
Tettstedet Glomfjord et industristed passeres
Glomfjord er et tettsted og et industristed i Meløy kommune i Nordland. Tettstedet ligger innerst i den
18 kilometer lange Glomfjorden, nord for Svartisen, og er omgitt av høye, bratte fjell. Tettstedet har
1 127[1] innbyggere per 1. januar 2016. Fylkesvei 17, også kalt kystriksveien, går i dag gjennom
Glomfjord etter at Svartistunnelen ble åpnet for trafikk i 1986. Statkraft har også betydelig virksomhet
innenfor produksjon og forvaltning.
I Glomfjord fins en rekke bedrifter, deriblant Yara (mineralgjødsel), Industrivisualisering AS, Bilfinger
Industrial Services og Meløy bedriftservice. Renewable Energy Corporation (REC)
produserte silisiumswafere for bruk i solceller fram til produksjonen ble nedlagt i 2011. Selskapet
Norwegian Crystals gjenopptok produksjonen av silisiumprodukter i RECs tidligere lokaler i 2013, men
produserte da kun halvfabrikata (silisiumblokker).
Glomfjord har et rikt kulturliv med kino, sangglade damer i MeSDameS og Glomfjord Idrettslag, som har
forskjellige idrettslige tilbud. Glomfjord alpinsenter er blant Nordlands største skianlegg.
Glomfjord kirke sto ferdig i 1958. Meløy kulturhus ble bygget i 1987. Meløy svømmebasseng ligger i
Glomfjord.
Ved tettstedet Ørnes skal det bunkres med mat til meg og bilen før dagens
endepunkt.
Distanse 201 km
http://www.reipacamping.com
Dag 6
Forlater Reipå ca 1015 og det går mot Saltstraumen og turen går mot slutt. Været
er skyet men ikke regn. Nå kjenner jeg på meg at jeg vil hjemover raskest mulig.
Jeg bestemmer meg for kjøre sydover så langt som mulig før stopp og søvn. ( er
vel i utgangspunktet lei / ked av ) å vere på tur ensom.
Saltstraumen er et sund og en tidevannstrøm elleve kilometer sørøst for Bodø by i Bodø kommune
i Nordland. Sundet er om lag 2,2 kilometer langt,[1] og er en av tre forbindelser
mellom Saltfjorden og Skjerstadfjorden. Saltstraumen skiller Straumøya i vest og Knaplundsøya øst.
Tidevannsstrømmen i sundet regnes som en av verdens sterkeste [2] [3] [4], og dannes ved
at tidevannet fyller Skjerstadfjorden gjennom to smale løp, som deles av Storholmen midt i sundet.
Vannmassene har normalt en fart på 10–12 knop.[5] Strømmen er en av Nordlands mest
besøkte turistattraksjoner, med anslagsvis 120 000–180 000 besøkende årlig
Saltstraumen blir til når tidevannet strømmer inn i og ut av Skjerstadfjorden. Høydeforskjellen på
havflaten mellom innersiden og yttersiden av det trange sundet kan være så mye som en meter eller tre
fot. For å utjevne tidevannforskjellen presses fire ganger i døgnet veldige vannmasser med stor fart
gjennom det tre km lange, og på det smaleste bare 150 meter brede, sundet. Estimater antyder 372-
400 millioner kubikkmeter vann presses gjennom sundet. Middelhastigheten synes å ligge på omkring 7
knop (ca. 13 km/t) og topphastigheten betydelig over. Strømmen kan oppnå en hastighet på ca 20
knop. Som alle tidevannstrømmer er Saltstraumen sterkest like etter ny- og fullmåne.[8]
Saltstraumen
Det er også viktig å merke seg at Saltstraumtabellen[9] viser tidspunkt for når straumen er på det
sterkeste inn eller ut, mens en tidevannstabell viser tidspunkt for når det er flo eller fjære. Mellom disse
er det altså en tidsforskjell på ca 3 timer (innenfor straumen). Det er ikke flo eller fjære samtidig
innenfor og utenfor straumen. Dette kommer av struping av tidevannet. I fjorder med trangt innløp kan
det oppstå betydelig forsinkelse av tidspunktet for flo og fjære inne i fjorden i forhold til i havet utenfor.
Høydeforskjellen mellom flo og fjære blir også vesentlig mindre inne i fjorden. Grunnen til dette er at
fjorden ikke rekker å bli fylt eller tømt gjennom det trange innløpet i de 6 timene sjøen stiger eller faller i
havet utenfor. Dette fenomenet kalles tidevannstruping. Internasjonalt er det kjent ved den engelske
betegnelsen «tidal choking». Struping finnes i mange fjordarmer med trange innløp. Saltstraumen
struper tidevannet i Skjerstadfjorden slik at tidspunktet for flo og fjære forsinkes med om lag to timer.
Noen km etter Saltstraumen møter jeg veien Bodø – Fauske, jeg svinger mot Fauske der
jeg igjen er på E6 og hjemturen har nå begyndt.
Det går raskt sydover og Saltfjellet møter meg med gråvær og sterk motvind. Passerer
Polarsenteret og nedover I Dunderlandsdalen møter jeg mange mange km med
sammenhengende anleggsarbeider. Her skal det bygges ny E6 og en takk sendes til vår
Saferdselsminister som virkelig har fått fart i veiutbyggingen
Enden på dagen var 14 timer etter start på en p plass langt syd i Østerdalen og sovnet
som en stein, da hadde kroppen lenge før sagt ifra at nok er nok.
Morgenen etter altså dag 7 ankom jeg hjemstedet, da var detgodt å få lagt seg i egen
seng.
Takk til deg som leser, og kan anbefale deg turen.
Takk for følge
Vidar Engh